- Grip muligheten!

Syriske Botan ville videre, få høyere utdanning, men falt mellom to stoler i det norske utdanningssystemet. Et pilotprosjekt i regi av de videregående skolene i Østfold ble redningen og løsningen.

Klikk for stort bildeSyriske Botan Bakr møtte hindringer da han ville søke høyere utdanning

25-åringen var i gang med universitetsutdannelsen innen økonomi da han måtte flykte fra krigen i nord-Syria til Halden i Østfold. En ung mann med planer for livet han hadde foran seg. Men pågangsmotet hjalp lite da han oppdaget at han ikke kom noen vei videre.

– I begynnelsen tenkte jeg at jeg kunne søke om opptak på høyskolen i Østfold, men jeg fikk ikke godkjent utdanningen fra Syria. Dermed tenkte jeg at jeg fikk ta videregående, selv om det ville sette meg tre år tilbake. Men siden jeg hadde videregående fra før, kunne jeg ikke ta det på nytt i Norge. Og for å komme inn på Høgskolen, måtte jeg ha godkjent videregående, noe jeg ikke fikk. Jeg kom ingen vei, forklarer den sympatiske syreren.

Hjelp å få?

Selv om han satt fast mellom de berømte to stolene, ga Botan ikke opp. Han kontaktet kontaktlæreren sin ved Halden Kompetansesenter, der han fikk obligatorisk norsk-opplæring.

 

– Jeg sa til henne at «dette går ikke». Jeg er nok det som kalles skoleflink, men å skulle stå igjen med null etter 13 år, virket helt meningsløst, bortkastet. Jeg fikk vite at det var mulig å ta fag som privatist for å få generell studiekompetanse, men det koster mange penger jeg som flyktning ikke hadde. Og det å ta «six-packen» (seks obligatoriske fag) som privatist på et språk jeg så vidt hadde stiftet bekjentskap med, virket vanskelig.

Skolen slapp ikke taket i Botan, men ting tar tid. Ett år senere skulle ting imidlertid snu seg til det positive:

 

– Jeg fikk beskjed om at det var gode nyheter til oss – et pilotprosjekt som skulle gjøre det mulig for oss – for dette handler ikke bare om meg – å komme videre. Nå løsnet det.

Vi hopper over til Halden videregående skole og utdanningsleder Trond Langvik.

Godkjenning og videre løp

- Vår erkjennelse er at ordningene for å få godkjent utenlandsk utdannelse er for dårlige. Og vårt ansvar er å få kvalifisert innbyggerne våre, slik at elevene kan komme seg videre over i høyere utdanning når de ønsker det, forklarer han.

Alternativet er å bli drevet ut i passivitet av et tungvint system man skal innpasses i. Men det finnes løsninger, bare man tenker kreativt:

Sammen med Halden kompetansesenter ble det satt inn to ekstra fag (for å få «sixpack»), slik at man oppnår generell studiekompetanse. I tillegg gis det innføring i norske studiemetoder og krav – ordninger og systemer som ofte kan skille seg vesentlig fra undervisningsformer i andre land, der pugging noen ganger har større plass enn analyse. Opplegget ble avtalt med Høgskolen i Østfold. Et pilotprosjekt var i gang.

Klikk for stort bildeRådgiver Anne-Britt Nygaard Borge og utdanningsleder Trond Langvik, Halden vgs

 

– Det startet høsten 2017 med kartlegging og hvilke krav som skulle gjelde til dokumentasjon. Vi ville gi et tilbud til voksne innvandrere som ønsket seg inn på høyere utdanning og som hadde minimum ett år på universitet, forteller Trond Langvik.

Som sagt, så gjort. Resten er en suksess, og utvidelse av pilotprosjektet. 15 elever, både i Halden og Askim, er i full gang med veien videre, og med gode resultater. Frafallsprosenten er lav, og deltakelsen høy. - Dette er elever som både kan og vil, bare de får muligheten, sier Langvik sammen med rådgiver Anne-Britt Nygaard Borge.

Det løsner

Vi skal tilbake til Høgskolen i Østfold og Botan Bakr, som tar imot i inngangspartiet. Fire år etter at han aldri hadde vært i Norge før, snakker han svært godt norsk, og er i full gang med utdannelsen innen økonomi og administrasjon, utdanningen han måtte avbryte da krigen rammet. Men det koster: Krevende skoledager før han kom så langt, og krevende skoledager nå – og samtidig vissheten om at mor og søster sitter i Syria fortsatt, med alt hva det innebærer av engstelse. Samtidig er han svært takknemlig for muligheten han har fått:

– Jeg vil rette en stor takk til både Norge, Østfold og Halden. Og til alle andre som får denne muligheten: Grip den! Det er krevende, men du får så mye tilbake. Det er mange positive ringvirkninger – hvis du får norske venner, integrerer deg – noe deltakelsen i det norske utdanningssystemet bidrar til, så blir det mye mer positivt, på alle måter, sier Botan.

Så er ikke overgangen fra for eksempel syrisk universitet til Høgskolen i Østfold nødvendigvis helt uten humper.

–  Utdanningssystemene er forskjellige, på alle mulige måter. Syrisk utdanning er mer puggbasert, mens her legges det mer vekt på analyse og forståelse av stoffet. Så kommer overgangen fra arabisk skriftspråk til norsk. Begge systemene har sine fordeler og ulemper: Det krever mer å skjønne det du jobber med, men det er mindre å pugge. For meg personlig passer det norske systemet godt, der du må forstå stoffet og bruke det på din egen måte, sier 25-åringen som nå går andre semester, og som har planene klare: En mastergrad innen økonomi og administrasjon. Kanskje er han din neste kollega?

Noe for deg?

  • Pilotprosjektet i Halden og Askim innebærer 30 timer på skole i uka (fulltid)
  • Du søker gjennom VIGO Voksen
  • Du kan kontakte udanningsleder Trond Langvik og rådgiver  Anne-Britt Nygaard Borge på e-postadressene annbor@ostfoldfk.no og trolan@ostfoldfk.no
  • Også Unni Hæhre (unnheh@ostfoldfk.no) kan fortelle deg mer.