Månedens kulturminne, juli 2018: En 3.000 år gammel mordgåte?

Fra vår nære og fjerne forhistorie: Detaljer ved funnet av et mannsskjelett på Kråkerøy i 1945 utløste spekulasjoner om hvorvidt man her sto overfor en flere tusen år gammel mordgåte. Men hvor kom han fra, og hvordan døde han?

Foto fra registeringen av steinalder- og jernalderlokaliteter i 2011, like i nærheten av funnstedet til Kråkerøymannen - Klikk for stort bildeFoto fra registeringen av steinalder- og jernalderlokaliteter i 2011, like i nærheten av funnstedet til Kråkerøymannen Jan Berge, Fylkeskonservatoren i Østfold fylkeskommune

Arbeidere fant deler av et skjelett da de holdt på med å grave ut en samledam på Kråkerøy i 1945. Circa fire meter ned i blåleira kom det til syne skjelettdeler: deler av kraniet, knokler fra armer, bein, føtter og hender samt deler av bekkenet. Skjelettet stammet fra en mannsperson på rundt 50-60 år. En benprøve fra skjelettet ga en datering til circa 1100 f. Kr. Skjelettet viste seg altså å stamme fra eldre bronsealder.

Erling Johansen (og Anders Hagen) som graver - Klikk for stort bildeErling Johansen (og Anders Hagen) som graver Foto: Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo/ Fotograf ukjent

Funnet av beinrester etter dyr like under torvlaget hadde alarmert amatørarkeologen Erling Johansen, som allerede var på plass da skjelettdelene begynte å dukke opp.

«Kråkerøymannen»

Et skjelettfunn er en kjærkommen gavepakke av informasjon for arkeologer. De vanligste gjenstandsfunnene gir nemlig et ganske begrenset innblikk i forhistorien. En nærmere undersøkelse av skjelettet, som har blitt hetende «Kråkerøymannen», ga flere oppsiktsvekkende resultater.

Utregninger viser at skjelettet har hatt en kroppshøyde på hele 173 cm. Dette er høyt for folk i bronsealderen og han må ha skilt seg ut i forhold til folkene i hans samtid.

En nærmere undersøkelse av Kråkerøymannens ryggvirvler, viste at han har hatt skjelettlidelsen «scoliose», som ofte kjennetegnes ved skjev rygg. Dette må ha medført en del plager for ham.

Røntgenbilder av mannens skinneben viste at han hadde hele 17 såkalte «Harris-linjer». Disse linjene er kalktette striper i knokkelvevet. Slike linjer oppstår enten på grunn av langvarig sykdom eller underernæring under oppveksten.

Kråkerøymannen har trolig opplevd flere perioder med matmangel under oppveksten. Tennene hans viser at tannemaljen er slitt, noe som tyder på grov kost.

Et rituelt drap/ et menneskeoffer?

Det som kanskje er mest oppsiktsvekkende med Kråkerøymannen, er skadene på skjelettet. Han ble nemlig drept. På hodeskallen er det tydelige tegn på hugg eller kutt. Kuttene har ikke grodd, noe som betyr at han døde kort tid etter hugget mot hodet. Skaden i hodet har trolig ikke vært dødelig, men det kan man ikke si om skaden i mannens brystvirvel. Deler av brystvirvelen er rett og slett kuttet av.

Hodeskallen til Kråkerøymannen hadde tydelige tegn etter hugg - Klikk for stort bildeHodeskallen til Kråkerøymannen hadde tydelige tegn etter hugg Per Holck, UiO

Antagelig har Kråkerøymannen møtt sin ende ved et voldsomt sverdhugg i ryggen. Men hvorfor den utradisjonelle begravelsen? Deler av hodeskallen ble funnet et stykke fra resten av skjelettet, og samledammen han ble funnet i var i bronsealderen havbunn. Han ble altså kastet på sjøen.

Klimakrise i bronsealderen

I tillegg til at bronsealderen kjennetegnes av en ny teknologi, nemlig bruken av bronse i tillegg til redskaper av tre, flint og andre bergarter, bodde folk på gårdsanlegg der man drev med både jordbruk og husdyrhold. Folk bodde i langhus, delt inn i en boligdel og en fjøsdel.

I bronsealderen ble været gradvis kjøligere og våtere enn tidligere. Dette førte naturlig nok til at det ble vanskeligere å brødfø seg, og man måtte bruke mer tid og krefter på gården. Det ble blant annet tatt i bruk mer hardføre korntyper som bygg og hvete.

Kråkerøymannens tydelige tegn på underernæring under oppveksten kan kanskje skyldes en slik klimaforverring, med uår og matknapphet. Analyser av mannens diett viser at han ikke har livnært seg av mat fra sjøen, slik som hadde vært naturlig dersom hadde oppholdt seg i skjærgårdslandskapet på Kråkerøy. Mannen kommer nok fra jordbruksområdene lenger inn på fastlandet.

Kart over Kråkerøy med bronsealdervannstand. Standlinjen var ca. 15 meter høyere enn i dag - Klikk for stort bildeKart over Kråkerøy med bronsealdervannstand. Standlinjen var ca. 15 meter høyere enn i dag Kart: Silje Haugsten Ellefsen, Fylkeskonservatoren i Østfold fylkeskommune

Ofring var vanlig

Arkeologer har funnet flere gjenstander fra bronsealderen, ofret under store steiner, i urer, bergsprekker, vann og myrer. Offergavene bestod gjerne i verdifulle og statusbringende gjenstander, som hals- og armringer, sverd, draktspenner, økser, kar og beltesmykker. Slike ofringer var vanlig praksis i hele Europa og hadde ofte en todelt hensikt. Hensikten med ofringen kunne være å gi en gave til gudene, samtidig var det en måte å fjerne gjenstander ut av sirkulasjon på. Gavebytte var en viktig del av bronsealdersamfunnet, og flotte gjenstander vandret ofte fra hånd til hånd. Noen ganger var det vel så viktig at gjenstandene ble trukket ut av sirkulasjon ved å ofre dem til gudene. Slik utøvde man en slags kontroll over både handelen og de kraftfulle gjenstandene i seg selv.

Danske myrlik

Det største offeret man kunne gjøre var et menneske. I Danmark har man funnet over hundre såkalte «myrlik» fra bronsealder og førromersk jernalder. Nesten alle likene viser tegn på en brå og brutal død, blant annet ved kvelning, henging eller en snittet strupe. Siden har de blitt ofret i myrer eller våtområder. Myrer og vann ble nemlig sett på som porten mellom menneskenes verden og gudenes verden.

Under torvgraving i Borremose i Danmark fant man i 1948 en død kvinne i myra. Ansiktet til kvinnen var knust av et slag fra en trekølle. Kvinnen var svøpt i en ullskjørt og var trolig mellom 20 og 35 år da hun døde. Karbondateringen viser at hun er fra bronsealderen. Halsen var dårlig bevart på liket. Man klarte derfor ikke å fastslå om hun ble kvalt eller hengt. Undersøkelser viser at det voldsomme slaget mot ansiktet har kommet etter at hun var død.

En gudegave?

Sammen med skjelettdelene av Kråkerøymannen ble det funnet dyrebein fra storfe. Kun enkelte deler av ulike dyr var representert, som hode, føtter og andre bein fra kroppen. Dette utelukker antagelig at det er levende dyr som har druknet. Kråkerøymannen ble trolig ofret sammen med utvalgte deler fra storfe.

Bronsealdersamfunnene i Norge så vel som i resten av Europa har hatt en utbredt praksis med ofringer. Kanskje var der klimakrisen som fikk folkene i bronsealdersamfunnet til å gjøre det største offeret? Var Kråkerøymannen ment som en gave til gudene for å få bedre avlinger? Uansett ble havet - porten mellom menneskene og gudene – stedet der Kråkerøymannen endte sitt liv.