Månedens kulturminne: Et tankekors

Litt forundret må nok grunneieren ha vært da han sto og spadde i hagen sin og plutselig holdt et blykors med runeinnskrift i hånden sin.

Alshuskorset - Klikk for stort bildeAlshuskorset James E. Knirk, Kulturhistorisk museum i Oslo

Funnet ble gjort på Alshus på Kråkerøy på begynnelsen av 1900-tallet. Selve blykorset er 9, 3 cm langt og 5 cm bredt. Ut fra funnopplysningene virker det som hobbyarkeolog og trelasthandler Hjalmar Johnsen kjøpte blykorset av grunneier, og deretter leverte det til Oldsaksamlingen i Oslo.

Korset er det arkeologene kaller et «løsfunn». Det vil si en gjenstand som er funnet uten en funnkontekst av annen informasjon fra samme tid, som for eksempel i en grav, på en boplass eller i en hustuft. Et løsfunn av en arkeologisk gjenstand er likevel ikke nødvendigvis uten informasjon for arkeologene. Ved å sammenligne funnet med andre lignende funn i Norge og Skandinavia, kan man pusle sammen et større bilde av gjenstanden og historien bak.

Runeskrift

Alshuskorset har runeinnskrift på begge sider. Deler av innskriften er ødelagt på grunn av avskallinger på stammens nedre del. Det som er skrevet i runeinnskrift på korset har det ikke vært mulig å tyde. Ut i fra en sammenligning med en blyplate med runeinnskrift funnet i Tønsberg, er Alshuskorset blitt datert til 1300-tallet.

Ekspertene mener at hele innskriften virker å være en vilkårlig sammensatt samling av runer og runelignende tegn, og man antar at den ikke har hatt noe språklig innhold. Det var altså aldri meningen å lage en tekst som kunne leses på blykorset. Hva var da hensikten med blykorset og runeinnskriften? For å undersøke dette må man sammenligne Alshuskorset med andre funn av blykors fra Norge.

Blykors i gravhauger

I Norge er det funnet ca. 18 blykors, noen med og noen uten innskripsjoner. De fleste er funnet i førkristne graver fra jernalderen. Helge Sørheim, som har forsket på blykorsene, har erfart at de fleste er funnet i Sørvest-Norge.

Blykors i kristne graver eller kontekster i middelalderen har ikke vært så vanlig. Et fåtall av de 18 blykorsene stammer fra kristne gravkontekster. I Trondheim fant man et blykors med runeinnskrifter i lagene fra middelalderen som ble utgravd. Her ble det også funnet kors av tre med runeinnskripsjoner.

Kirkens makt øker i middelalderen

Utover i middelalderen fikk kirken en økende innflytelse på folks liv. Kongedømmets og kirkens institusjoner ble styrket. Blant annet ble hundrevis av kirker oppført, den norske kirke fikk egen erkebiskop og kirken var ikke lenger under verdslig kontroll. Kirken vektla at man skulle adlyde og tjene Gud. I den norrøne kulturen hadde folk et mer gjensidig forhold til gudene sine, akkurat som de hadde til høvdingene sine.

Eksorsisme?

De fleste funn av blykors med runeinnskrift er altså gjort i førkristne graver. Blykorsene må ha blitt lagt i gravene mange hundre år etter at selve gravleggingen fant sted. Dette kan ha vært et forsøk på å konvertere «hedenske» forfedre over til kristendommen. Blykorset kan også ha vært et forsøk på å gjøre gravhaugen og dets område om til kristen grunn. Sørheim mener at kristne blykors i førkristne graver snarere er et utrykk for en form for eksorsisme.

Forfedrene i gravhaugene ble sett på med ærefrykt og det fantes en rekke historier på hvordan man skulle holde seg inne med «haugkallen». Det fantes også tabuer for hva man kunne gjøre eller ikke gjøre på eller ved haugene. Forfedrene passet på gården og menneskene og beskyttet dem mot onde makter, slik som troll, monstre, huldre og lignende. I middelalderen ble forfedrene degradert av kirken og dets misjonsarbeid.

Forfedrene ble til troll og monstre, og man brukte eksorsisme for å komme den gamle hedenske tankegangen til livs. Kirken stadfestet at demoner fantes og det kraftigste symbolet på den kristne gud var nettopp korset. I 2000 ble det gravd ut et blykors med runer i en grav fra merovingertid (600-800 f.Kr.) på Sande i Rogaland. I motsetning til Alshuskorset var det mulig å tyde det som sto skrevet på blykorset fra Sande. På korset står det «Behold, the cross of the lord, flee oh fiendish powers! Be triumphant, Lion of the Jewish tribe!».

Sandekorset - Klikk for stort bildeSandekorset Terje Tveit, Arkeologisk museum i Stavanger


Gravritualene i middelalderen var enkle, og dyre kors var en sjeldenhet. Trolig har tradisjonen med å plassere blykors med inskripsjoner lagt på brystet til den døde kommet fra England. Ved å legge et kors med den døde, mistet djevelen og dens hjelpere sin makt.

Forvirring

Hva var da meningen med Alshuskorset, sett i sammenheng med andre blykors med runeinskripsjoner i Norge? På lik linje med blykors med runeinskripsjoner hadde også de uforståelige runene på Alshuskorset en hensikt. Runene er en sverm av tegn som Sørheim mener hadde til formål å forvirre onde makter. Ved å forsøke å tyde tegnene ble de onde maktene for opptatt til å gjøre noen skade eller ondskap.

Det er lite som tyder på at Alshuskorset er fra en gravhaug. Det er ikke kjent noen gravhauger fra jernalderen på Kråkerøy og funn fra perioden er også få. Det er mer sannsynlig at korset kan ha blitt lagt i en kristen grav, nettopp med den hensikt å beskytte den døde og forvirre de onde kreftene. Graven kan senere ha blitt ødelagt eller utpløyd, slik at blykorset til slutt dukker opp i hendene til en overrasket grunneier som spar i hagen sin.

Litteratur:

Sørheim, Helge. 2004. Lead Mortuary crosses found in Christian and Heathen Graves in Norway. «Mediaeval Scandinavia» 14: BREPOLS PUBLISHERS.