Ren kustlinje är ett gränsöverskridande samarbete kring den gemensamma utmaningen marint avfall i området Öresund-Kattegat-Skagarrak. Projektet kommer att utveckla nya smartare och mindre kostsamma metoder, modeller och tekniker för att hantera det marina avfallet effektivare i framtiden och syftar till att reducera tillflödet och mängden marint avfall i havet och på stränderna.

Genom ökad samverkan har berörda aktörer inom Öresund-Kattegat-Skagerrak området goda förutsättningar för att enskilt och tillsammans kunna skapa en fungerande organisation och struktur för ökad och bättre hantering av det marina avfallet. Genom förebyggande aktiviteter och fokus på ökad återanvändning och återvinning önskar man minska miljöpåverkan och skapa nya värden från det marina avfallet som i botten är ett internationellt miljöproblem. 

Les mer om prosjektet Ren Kystlinje her.

For å styrke beredskapen mot spredning av Gyrodactylus salaris (G. salaris) fra smitteregion Drammensvassdraget til andre områder i Oslofjorden, er det nødvendig med risikovurdering, overvåking og modelleringer med forventede klimascenarioer. I dette prosjektet skal vi i første omgang innhente kunnskap om smittet område for å forvisse oss om at det ikke har skjedd spredning som er ukjent for oss. Deretter er det viktig å overvåke saltholdighetsbarrieren ved Breiangen vest som kan være påvirket av økt vannføring fra de større vassdragene i Oslofjorden i de siste år.

Lakseparasitten G. salaris har en toleranse på 25 PSU saltholdighet og vil ikke kunne overleve ved høyere  saltholdighetskonsentrasjoner, og med økt ferskvannstilførsel er det fare for reduksjon av saltholdigheten i de øvre vannmassene spesielt ved vårflommen da laksesmolten går ut i Oslofjorden. I prosjektet vil det også være studie av fiskevandring for laksesmolt/voksen laks/vinterstøinger og sjøørret for å øke kunnskap om mulig bærere og spredning av lakseparasitten. Et langvarig forslag til overvåkingsprogram skal utarbeides på bakgrunn av resultatene fra prosjektet. Til slutt vil vi anbefale råd for videre forvaltning for å hindre spredning av G. salaris i Oslofjorden.

Les mer om prosjektet Prosjekt Gyrofri her.

Kysttorsk-prosjektet er et foreløpig 3-årig (2017-2019) samarbeid mellom Østfold og Vestfold fylkeskommuner, Ytre Hvaler og Færder nasjonalparkstyrer, Havforskningsinstituttet, Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet. Målet med kysttorsk-prosjektet er både å få bedre kunnskap om dagens tilstand og utviklingstrekk, og gjennomføre tiltak for å sikre bestandene. Prosjektet er igangsatt fordi kysttorsken nå er på et historisk lavmål langs store deler av Norskekysten. Verst stilt er østlige deler av Skagerak, inkludert Ytre Oslofjord. Selv om høsting har vært en medvirkende årsak til tilbakegangen, er det behov for å kartlegge i hvilken grad også endrete livsbetingelser har spilt inn.

Oslofjorden har den høyeste kommersielle trafikktettheten blant Norges fjorder. Samtidig har ingen annen fjord tilnærmelsesvis like høy og økende befolkningstetthet rundt seg og en så høy tetthet av fritidsbåter. Dette gir utfordringer innen forvaltning, miljø og logistikk. FjordOs prosjektet ønsker å ta disse utfordringene på alvor.

Målsetningen for prosjektet er å utvikle en ny effektiv, høyoppløselig fjordmodell for Oslofjorden med fokus på anvendbare resultater for oljedrift, drivbaneberegninger og havneutvikling. 

Les mer om prosjektet FjordOs her.

- I dette prosjektet skal det forskes på hvordan vi kan jobbe bedre for å oppnå målene om renere vann. Vannforvaltning berører mange og ofte vil det være konflikter mellom våre mål og andres interesser, eksempelvis i landbruket. Når vi innfører begrensninger for enkelte aktører, må vi vite at det vi gjør er riktig og kunnskapsbasert – og hvordan vi skal håndtere det, sier leder for Vannregion Glomma, Per Inge Bjerknes.

Prosjektet har undertittelen «Innovative grep for bære- og handlekraftig planlegging og håndtering av vannressursutfordringer i Vannregion Glomma». Prosjektet vil også være nyttig for andre vannregioner, siden utfordringene stort sett er de samme over alt.

Prosjektet gjennomføres av sju offentlige aktører og to forskningsinstitutter i løpet av en periode på 2,5 år. NIVA (Norsk institutt for vannforskning) og NIBR (Norsk institutt for by- og regionforskning) er hovedansvarlige for forskningsdelene i prosjektet.

De offentlige aktørene består av to fylkeskommuner (Østfold og Akershus, der Østfold også er vannregionmyndighet for Vannregion Glomma og prosjektansvarlig), to fylkesmenn (Østfold og Oslo og Akershus), to kommuner (Rakkestad og Nes), samt Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselver.

Prosjektet er nå avsluttet.