Månedens kulturminne september 2015 - Fredrikstad bibliotek

Når aulaen i Fredrikstad Bibliotek gjenåpnet 11. september 2015, fikk byen på nytt sin praktfulle festsal tilbake. Restaureringen av aulaen er et strålende eksempel på godt kulturminnevern. Visste du forresten at da Kong Haakon VII la ned grunnstenen for bygget, så var det den første han la ned?

Kunnskapens borg. Fredrikstad bibliotek framstår som et helhetlig anlegg oppført i folkeopplysningens tjeneste. Innholdet av bøker og kunnskap er heldigvis utvidet og utviklet, men anlegget er i dag svært likt originalen fra 1920-tallet. Aulaen ligger i fløyen til høyre. Foto fra boka «Arkitekturen i Fredrikstad» / Stangebyesamlingen, Fredrikstad Museum.

I mange år har den ærverdige salen fra 1927 stått avstengt på grunn av fuktproblemer, forfall og krav til moderne fasiliteter. Når politikerne i Fredrikstad nå gikk inn for å sette salen tilbake til fordums prakt, er det gjort med teknikker og materialer som er et monumentalt bygg som dette verdig.

Gamle teknikker

- Det morsomme er at det kun har vært lokale firmaer som har stått for restaureringen, forteller Espen Johannesen fra Malermester H.A. Johannesen. En rekke håndverkere fra hans firma har stått for arbeidene med blant annet lasering, ådring, marmorering av inventarets praktfulle detaljer, gamle teknikker dagens malere har liten kjennskap til.

 

Bibliotekets aula framstår på ny som en av fylkets mest monumentale saler. På bildet legger håndverkerne siste strøk på veggene før åpningen 11. september. Foto: Lars Ole Klavestad.

- Fargesettingen følger i stor grad de fargene interiørarkitekt Bjørn Ianke satte forrige gang aulaen ble restaurert, ved byens 350-årsjubileum i 1967, forklarer arkitekt Per Stenseth i SG arkitekter, som har fulgt arbeidene nøye. Med god kjennskap til antikvariske prinsipper har Stenseth vært påpasselig, og har stilt strenge krav til gjennomføringen. Noen endringer er gjort, men dette er i stil med fargesetting som har vært brukt ellers i bygningen.

Kongens første grunnsten

Fredrikstad Folkebibliotek er et av Østfolds mest monumentale anlegg. Den fredete bygningen ble reist midt i en tid hvor nasjonsbygging og folkeopplysning var noe av det viktigste som fantes. «Bygningen, der er tenkt som et minde om 100-aars jubileumet i 1914 og Fredriksstads 350-aars jubileum i 1917, maa i sin opbygning gis en karakteristisk og monumental karakter», het det i utlysningsteksten til arkitektkonkurransen i 1921.

Veien fram mot målet var riktignok lang og brokete etter at 17. mai-komitéen i 1914 opprettet et jubileumsfond for å få bygget et bibliotek. Til byens 300 års jubileum i 1917 tegnet Nidarosdomens arkitekt Olaf Nordhagen og hans assistent Ole Øvergaard fra Fredrikstad forslag til et bibliotek.

12. september 1917 la kong Haakon ned grunnstenen, den første grunnsten som ble nedlagt av en norsk konge. I tillegg til selve biblioteket skulle bygningen inneholde foredragssal med plass til 400 tilhørere, utstillingslokaler for kunstforeningen og lesesaler for voksne og barn. Men Europa var i krig, og det var mangel på arbeidskraft. Byggingen av biblioteket måtte vente.

72 utkast

I 1920 hadde jubileumsfondet vokst til 270 000 kroner, og tegningene hadde vært klare i tre år. Men i stedet for å sette i gang byggingen bestemte formannskapet at det skulle avholdes nasjonal arkitektkonkurranse. Førstepremien var på 10 000 kroner. Hele 72 utkast kom inn. Juryen falt for et forslag tegnet av arkitektene August Nielsen og Harald Sund fra Kristiania. Under mottoet «Der hvor Glommen gjør en sving» lanserte de en bibliotekbygning med inspirasjon fra middelalderen og renessansen. Det var en lav og pittoresk løsning, hvor byggverket var innarbeidet i det parkmessige villastrøket.

 

Arkitektene Harald Sund og August Nielsens konkurransetegning av biblioteket under mottoet «Der Glommen gjør en sving».

 

I et intervju fra 1926 forteller arkitekt Sund om aulaen: «I nordfløien, som faar egen særdeles vakker indgang i den østere del, faar foredrag- og konsertsalen sin plads. Den blir 29 meter lang og 13 meter bred med 600 sittepladser. Ved siden av indgangen blir der garderober for damer og herrer og i kjælderen toaletter. Denne sal kan der være mulighet for ogsaa vil bli benyttet som kinomatograflokale. I 2den etage blir der plads for byens kunstgalleri. Det kan også benyttes som galleri i forbindelse med foredragssalen».

Nennsomt

I dag er alt satt i stand. De originale garderobene er nennsomt restaurert, det samme er dører, vinduer og alle detaljer. Originale dørhåndtak, lamper og andre detaljer er ivaretatt og gitt ny glans. Til og med kunstneren Arne Ormes sirkelrunde dekorasjoner med gamlebymotiver på rullegardinene er avfotografert og kommet tilbake på de nye elektriske gardinene. Ny brannsikring er utført på en fin måte, slik at det nye sprinkelanlegget nærmest ikke er synlig.

- Aulaen sto ferdig kort tid før NRK ble etablert. Det var nok først og fremst en sal for foredrag, politiske møter og annen folkeopplysning. Lite visste man om hva framtiden innebar på mediefronten, forteller arkitekt Stenseth. Etter hvert skulle aulaen vise seg å fungere både som kino og konsertsal. Da salen ble gjenåpnet etter restaureringen i 1967 sa ordfører Wilhelm Thøgersen stolt at det var «en sal man ikke behøvde å skamme seg i».

Mens den lokale murmesteren August Hansen var hovedentreprenør for det opprinnelige, var murmester Erling Seidel en av de dyktige håndverkerne i 1967.

- Det er en glede å kunne komme tilbake til dette gamle, fine miljøet, ingen har råd til å bygge slik i dag, fortalte Seidel.

- Imponerende

Arkitekt Andreas Ebeltoft hos Fylkeskonservatoren i Østfold fylkeskommune har fulgt restaureringen av aulaen tett.
- Kvaliteten på arbeidene som er gjort imponerer meg. Det er flott at man lokalt har håndverkere som behersker antikvariske teknikker på en så profesjonell måte, forteller han.

 

Restaureringen av aulaen har skjedd gjennom et god samarbeid mellom en rekke dyktige fagpersoner. Her er arkitekt Per Stenseth i diskusjon med malermester Espen Johannesen, Andreas Ebeltoft fra Fylkeskonservatoren og fungerende biblioteksjef Hanne Utne. Foto: Lars Ole Klavestad.

Også fungerende biblioteksjef Hanne Utne fryder seg over det ferdige resultatet.

- Det er nå mulig å kunne bevege seg mellom biblioteket og salen, slik at lokalitetene også kan benyttes i den daglige bibliotekvirksomheten i forbindelse med møter, debatter og konferanser. Også overlyssalen er satt i stand med mulighet for utstillinger, sier hun.

I forbindelse med ferdigstillelsen av bygningen i 1926 brukte Smaalenenes Sosial-Demokrat overskriften «Det vordende kulturpalads i Fredrikstad». På ny får Fredrikstad en aula med et monumentalt tilsnitt. Måtte den bidra til å gi biblioteket et viktig løft. Å bruke og å utvikle det man allerede har er den beste for kulturminnevern. Over hovedinngangen til aulaen står fredrikstadkunstneren Waldemar S. Dahls skulptur av Ludvig Holberg og ønsker velkommen til en av fylkets vakreste saler. Måtte han møte mange nye fjes i løpet av de neste hundre årene!

Tekst: Lars Ole Klavestad, Fylkeskonservatoren i Østfold fylkeskommune