Månedens kulturminne november 2015 - Liten øks stor verdi

Selv små arkeologiske funn har en historie å fortelle. Historien rundt en fem cm lang steinøks fra Ystehede i Idd er trolig rundt 5.000 år gammel

Sola skinner, og lave bølger skvulper opp på den lille stranda. På en gresslette noen meter fra vannkanten sitte ei lita jenta og holder en verdifull stein i sine hender. Steinen er nøye tilhugd, og fargen er nesten like grønn som gresset. Hun passer godt på den, for pappaen hennes brukte mange, mange timer på å forme den. Spesielt hullet tok lang tid å bore. Kanskje hun skal spørre pappa om hun kan bære den som en amulett i et kjede rundt halsen?

Den 5.000 år gamle miniatyrøksa kom nylig opp av bakken på Ystehede i Halden. Øksa ble funnet av Jan-Erik Carlsson i hagen utenfor sommerhuset. Også for 5.000 år siden bodde det folk her, og den gang sto vannet 25 meter høyere enn i dag. I denne delen av steinalderen, i mellomneolitikum, ville strandkanten dermed ligge rett utenfor inngangsdørene til dagens hus og hytter, og de små båtene lå der bilene står parkert i dag. Øksa fra Halden er én av svært få i miniatyr, og sannsynligvis er den en av de minste intakte steinøksene som noen gang er funnet i Norge.

Så - hva er den blitt brukt til? Hvis man setter en pinne i skafthullet, så ville man få en fin, liten øks. Men det er innlysende at den ikke er spesielt godt egnet til å hugge ned trær med.
 

En barneleke?

Kanskje det er en leke for barn? I alle tider har barn lekt. Og like lenge som barn har lekt, har de lekt med steiner, pinner og annet som kunne sette fantasien i sving. I forhistoriske barnegraver har man faktisk funnet miniatyrutgaver av ting fra voksenverdenen som våpen og kar av keramikk. I dagens samfunn eier våre barn et utall av leker i miniatyr som etterligner ting som brukes av voksne, for eksempel verktøysett, kaffeservise og biler. Man tenker seg at miniatyrredskaper i steinalderen kan ha vært flotte leker som barna har vært nært knyttet til. Barna har dermed også hatt mulighet til å forberede seg på voksenlivets viktige arbeidsoppgaver.

Blant funnene som er gjort i hagen finnes det pilspisser og andre redskaper av flint, samt dekorert keramikk. I nærområdet er det tidligere gjort mange lignende funn, så dette må ha vært et svært gunstig sted å slå seg ned på. Menneskene utnyttet de rike ressursene som fantes i sjøen, og trolig holdt de husdyr som griser og sauer. Enkelt jordbruk drev de også med.

Eller et statussymbol?

Miniatyrøksa skiller seg ut som helt unik blant de mange tusen funnene som har dukket opp av bakken på Ystehede. Øksa er ekstremt liten, kun 5 cm. lang, og den er hugget ut av en vakker og lett gjenkjennelig bergart som kalles rombeporfyr. Selv økser i «voksen» størrelse av denne typen er sjeldne i Skandinavia. Én av årsakene til dette er at rombeporfyr kun finnes naturlig ett sted i hele Europa. Dette er i den indre delen av Oslofjorden; i Oslo, Akershus og Vestfold. Vanligvis har rombeporfyr enn rødlig farge i grunnmassen, men andre farger - som for eksempel grønn - kan også forekomme. Bergarten er krevende å bearbeide, og det er ikke utenkelig at det kan ha tatt flere uker å lage en øks lignende de vi ser på bildene. Vi tror derfor av mange av øksene aldri vært i bruk - snarere har de fungert som viktige statussymboler eller i rituelle sammenhenger.

Man vet at miniredskaper og små våpen har hatt en sterk symbolsk betydning, tilknyttet overtro og viktige ritualer. Slike gjenstander ble av og til gitt som gaver mellom familier og venner. I Danmark er det blant annet funnet et halskjede fullt av små miniatyrutgaver av våpen og redskaper. Kanskje tenkte man at det lå en sterk iboende kraft i disse små figurene.

Gåte uten svar?

En teori hos Fylkeskonservatoren er at miniatyrøksa fra Ystehede har vært et verdifullt smykke for en liten gutt eller ei lita jente. Øksa ble formet like nøye som om den skulle være i full størrelse. Resultatet er en særdeles nydelig, liten øks. Den ville ha passet ypperlig som en amulett på et halskjede. Smykket hadde sikkert også en stor symbolsk verdi. Hadde øksa magiske krefter som ga beskyttelse til den som eide den? Den må den ha vært svært verdifull for eieren, uansett om den tilhørte en voksen eller et barn. Kanskje gikk miniatyrøksa i arv over flere generasjoner. Men svaret på hva den faktisk ble brukt til, det vil vi nok aldri få.

Hva tror du?

Tekst og foto: Tryggve Csisar, Fylkeskonservatoren i Østfold fylkeskommune
 



Dobbeltegget stridsøks i «voksen» størrelse, funnet i Västra Götaland.  Øksa er utstilt på Falbygdens museum i Falköping. Foto: Gunnar Creutz, Falbygdens museum