Månedens kulturminne i april 2015- Gå pilegrimstur i Østfold

Er du glad i å gå tur? Liker du å gå kort, langt eller sånn passe? Er du kristen, ateist, muslim, hinduist eller humanist, eller vet du ikke riktig? Er du gammel eller ung, er du kjent eller ukjent med Østfold-landskapet? Uansett hva eller hvem du er eller ikke er, vær velkommen til å vandre langs pilegrimsleden gjennom Østfold!

Pilegrimsvandringer har mange mål og lange tradisjoner. I Norge startet det etter Olav Haraldssons fall på Stiklestad 29. juli 1030. Det oppsto snart fortellinger om mirakler som skjedde ved skrinet med hans levninger i Nidaros, dagens Trondheim. Allerede året etter hans død ble han helgenerklært og fremstilt som martyr for den kristne tro. Utover i middelalderen (1030-1537) begynte pilegrimer å dra til Nidaros. Fra fjern og nær kom de for å be Hellig Olav om hjelp og legedom, for å takke for hjelp eller for å gjøre bot. Olav ble en svært populær helgen, og over 300 kirker i bare Nord-Europa er viet til ham. Når pilegrimer fra Sør-Sverige, Danmark og Kontinentet skulle til Nidaros, ville mange gå gjennom Østfold. 
 

Middelalderens pilegrimer


På veien ville pilegrimene besøke kirker og klostre, for dette var en ferd med både ideologisk og praktisk innhold. I klostrene kunne de få mat, husly, hvile og helsebot, og eventuelt avlat for sine synder. For øvrig måtte de gå fra bygd til bygd og gardimellom, for å tigge mat og tak over hodet. Å skynde seg mest mulig mellom gårder og bygder ville bety trygghet. Det kunne være farefullt å ferdes i landskapet i middelalderen. Om de stod fritt, ville nok pilegrimer som hadde råd til det, ta hele eller deler av reisen med båt langs kysten, over sjøer og på elver. De andre måtte gå hele veien på sine ben. Dette kunne også være en del av den ydmyke boten.

Hvor i Østfold vandret pilegrimene i middelalderen? Vi vet lite fra skriftlige og arkeologiske kilder hvilke ruter i Østfold pilegrimene valgte. Men noe kan vi slutte oss til. Åpenbart ville ikke pilegrimer fra Indre Østfold ha valgt hovedferdselsåren her Øst i Viken, som var sjøveien i Folden (Oslofjorden). Hjemmefra ville de kommet seg så direkte som mulig mot målet via en av mange veier nordover. Pilegrimer som vandret til fots fra Ytre Østfold og lenger sørfra, ville nok ha kommet seg inn på de gamle ferdselsårene langsetter det store Østfold-raet så raskt og direkte som mulig. Da ville sjansene for å treffe medvandrere være større, og ferden bli tryggere.

Sørfra kunne pilegrimene ha kommet inn i nåværende Halden kommune over Holtet og Enningdalen til Berby. Derfra kunne de ha gått via Berg og Idd kirker nord-nordvestover forbi Skjeberg kirke til Borg, dagens Sarpsborg. Om landeveien fremdeles var eneste reelle mulighet, kunne ferden gå videre langsetter Raet, til Tune kirke, Råde kirke, den forsvunne Tesala kirke og Rygge kirke til Værne kloster. Korteste veien videre går over Moss og Mosseskogen inn i Follo til Oslo.

Å gå pilegrimsleden i dag

Også i dag er det flere grunner til å legge ut på pilegrimsferd. Noen søker Gud, noen søker inn i seg selv, andre søker ro eller en pause fra hverdagen. Alle kan få fine turer, alene eller i fellesskap med andre. Du kan gå kort eller langt, og oppleve flotte landskap og spennende kulturminner underveis.

Opprusting av pilegrimsleden er en del av Østfold fylkeskommunes prosjekt Middelalderen i Østfold - kirkesteder og pilegrimsleder (2013-2017). Det gjennomføres i samarbeid med kommunene, kirken, historielag, turistorganisasjoner og grunneiere, og støttes av Riksantikvaren. Ved utgangen av desember 2014 er pilegrimsleden gjennom Moss, Rygge og Råde skjøttet og godt merket med pilegrimslogoen. Det er satt opp en rekke informasjonsskilt ved kommunegrensene og kirkene, og ved fornminner og steder for historiske hendelser. Våren 2015 vil leden videre til Skjeberg kirke i Sarpsborg være ferdig merket. Du finner ruten for pilegrimsleden i Turkart Østfold, i Kulturminnesøk (ID 175025) og på informasjonstavler langs leden.

GOD TUR!

Tekst: Anne-Sophie Hygen, prosjektleder for middelalderprosjektet