Den belyste middelalderen

Har du noen gang tenkt over de små, hvitkalkede kirkene vi har rundt om i fylket vårt? Enkelt interiør, opp til to meter tykke vegger og vakre beliggenheter kjennetegner nesten alle. Nå har alle Østfolds flotte middelalderkirker fått informasjonsskilt.

Arkeolog Jone Kile-Vesik monterer nytt informasjonsskilt ved Gamle Glemmen kirke i Fredrikstad - Klikk for stort bildeArkeolog Jone Kile-Vesik monterer nytt informasjonsskilt ved Gamle Glemmen kirke i Fredrikstad Silje Haugsten Ellefsen

– Det er sannelig ikke mange kulturminner som fortsatt er i så aktivt bruk i hverdagslivet i dag. Kirkene er fortsatt fungerende gudshus og har dermed omtrent den samme funksjonen som de hadde for rundt 800 år siden. Det er rett og slett ganske unikt. Hensikten med skiltene har vært å dra Østfolds middelalder ut av mørket. Den største jobben er gjort, så nå gjenstår det bare for Østfolds eldste bygninger å sole seg i glansen, sier arkeologene Jone Kile-Vesik og Silje Haugsten Ellefsen, som har stått for den gjennomgående skiltingen av middelalderkirkene på vegne av Fylkeskonservatoren i Østfold fylkeskommune.

Massive steinkirker i rike jordbruksbygder

På 1100- og 1200-tallet var det storstilt kirkebygging i hele Norge og i løpet av 200 år ble det reist over 60 kirker i Østfold. Det er antatt at de aller første kirkene ble bygd i tre, før steinkirker etterhvert ble mer vanlig. I dag er det kun steinkirkene som er bevart i Østfold. De fleste er bygd i romansk stil. Stilen var svært vanlig i middelalderen og regnes som den første felleseuropeiske stilen.

Veggene består av store, solide steinblokker og kan være flere meter tykke. Over de små, beskjedne vinduene ble det murt opp jevne, runde buer – derav tilnavnet «rundbuestil. På taket ble det ofte plassert en såkalt takrytter, altså et lite tårn med spir. Da kirkene var nye hadde de ikke vinduer mot nord, for nord var forbundet med onde krefter.

Her er smakebiter på kirkene som er blitt tilrettelagt med informasjonsskilt:

  • Eidsberg kirke. Opprinnelig en gotisk langkirke fra andre halvdel av 1200-tallet. I dag er kirken utvidet til en korskirke.
  • Gamle Glemmen kirke, Fredrikstad. Steinkirke i romansk stil fra tiden rundt 1150. Bygget i hvitkalket, rød østfoldgranitt.
  • Berg kirke, Halden. Steinkirke i romansk stil fra midten av 1100-tallet. Kirken ligger like ved den gamle ferdselsveien som også er pilegrimsled i dag.
  • Idd kirke, Halden. Steinkirke i romansk stil med usedvanlig langt kor. Kirken er fra siste halvdel av 1100-tallet.
  • Rokke kirke, Halden. Steinkirke i romansk stil med mangekantet apsis, antagelig bygd rundt 1150.
  • Hobøl kirke. Steinkirke i romansk stil med svært godt bevart kirketun. Bak kirken ligger en nydelig historisk hage. Besøk gjerne Sakralt museum i prestegårdslåven, drevet av Hobøl historielag.
  • Hvaler kirke. Antagelig en av de eldste kirkene i Østfold, bygd rundt 1100. Stor, monumental kirke i enkel romansk stil. På skiltet kan du lese om de spennende gjenstandene arkeologene fant under kirkegulvet under utgravningen på 1950-tallet.
  • Rødenes kirke, Marker. Kirken ble antagelig bygd helt på slutten av 1200-tallet og er dermed den yngste av Østfolds middelalderkirker.
  • Rakkestad kirke. Opprinnelig en steinkirke i romansk stil fra 1200-tallet. I 1875 fikk kirken ny fasade med klokketårn. Den gamle kirkeklokken fra middelalderen henger til utstilling i våpenhuset.
  • Rygge kirke. Den største romanske kirken i Østfold, bygget i sjakkmønstret rød og grå stein. Kirken ble antagelig bygget i første halvdel av 1100-tallet.
  • Råde kirke. Monumental steinkirke i romansk stil fra rundt 1185. Herfra er det god utsikt til Østfoldlandskapet!
  • Ingedal kirke, Sarpsborg. Liten steinkirke med bindingsverk og åttekantet takrytter. Kirken er en av de yngste middelalderkirkene, bygd i andre halvdel av 1200-tallet.
  • Skjeberg kirke, Sarpsborg. Steinkirke i romansk stil fra 1100-tallet. I muren er det hogd inn runer.
  • Skiptvet kirke. Bygd mellom 1150 og 1200, men etter en brann på 1700-tallet måtte kirken bygges opp igjen nesten på nytt. I nordveggen er det murt inn en blokk med en skålgrop fra bronsealderen.
  • Trøgstad kirke. Steinkirke i romansk stil, fra ca. 1250. Kirken har rødt, hvitt og blått interiør og har fått tilnavnet «17. mai-kirken».
  • Våler kirke. Steinkirke i romansk stil fra andre halvdel av 1100-tallet. På skiltet kan du lese om den spennende spådommen om kirken.
  • I tillegg er flere kirkesteder og kirkeruiner tilrettelagt med skilt, blant annet Askim kirke, Tenor kirkeruin i Eidsberg, Immanuelskirken og Søndre Enningdalen kirke i Halden, Moss kirke, Tesala kirkested i Råde, Soli kirke og Tune kirke i Sarpsborg.

Antydninger fra en annen tid

– Selv om de fleste kirkene er bygd i samme stil og minner mye om hverandre, har også hver kirke sin egen historie. På skiltene er det lagt vekt på å formidle kirkenes historie fra den tiden de var nye. Både kirkebyggene, gudstjenesten og folkets forhold til kirken har endret seg mye siden middelalderen, blant annet på grunn av overgangen fra katolsk til protestantisk tro i 1537. I katolsk tid var kirkerommet fylt med glitter, gull og glamour. Gullbelagte helgenfigurer i alle størrelser prydet rommet, forklarer de to arkeologene.

På middelaldervis har Trøgstad kirke fortsatt ingen vinduer mot nord i skipet og koret - Klikk for stort bildePå middelaldervis har Trøgstad kirke fortsatt ingen vinduer mot nord i skipet og koret Jone Kile-Vesik

 

Reformasjonens hensikt var å gjøre kirken mer folkelig. I prosessen forsvant mange flotte gjenstander fra den katolske tiden. Troen skulle ikke lenger knyttes til gjenstander og helgendyrkelse ble avskaffet. Det er derfor sjeldent middelalderkirkene har originalt interiør fra tiden før 1537, men noen ganger har katolske elementer likevel sneket seg inn blant bruksgjenstandene.

En av de gamle kirkeklokkene i Rakkestad kirke har blant annet innstøpte pilegrimsmerker. Klokka er fra 1400-tallet og henger til utstilling i våpenhuset. Den er også temaet for baksiden av skiltet som er satt opp ved kirken.

Gjenbruk av hellige steder

Kirkene ble ofte reist midt i de gamle jernalderbygdene, noe som forklarer hvorfor vi finner førkristne gravfelt rundt mange av middelalderkirkene i dag. Kristningsprosessen i Norge blir gjerne omtalt som brutal og nådeløs, men dette er ikke helt sant. Overgangen til kristendommen var nok både lang og gradvis. Likevel kan man nok ikke kalle den diskré, for da kirkene skulle reises ble de gamle, førkristne samlingspunktene gjenbrukt.

– På flere av skiltene kan man derfor også lese om eldre kulturminner i samme område og sagn knyttet til kirken. Sagnene hinter til at overgangen til den nye troen var vanskelig, og at bygdefolket var opptatt av å ta vare på forfedrenes hellige steder. Både ved Rokke kirke i Halden og Våler kirke er troll involvert i kirkebyggingen. Sagnet fra Våler forteller at kirken egentlig skulle reises midt i det store jernaldergravfeltet på Løkenhaugen. I løpet av natten kom troll og flyttet byggematerialene til stedet der kirken står i dag, sier Haugsten Ellefsen og Kile-Vesik.