Forhistoriske Rygge

Vi har skjøttet og skiltet en rekke arkeologiske kulturminner i Rygge. De fleste av dem er fra jernalderen.

Ved å oppsøke kulturminnene i Rygge kan du få et innblikk i jernalderens gravskikk, om ferdsel og gårdsliv, om overgangen til kristentro, og andre sider ved livet i jernalderen.

Spore av gull - funnet som har gitt navn til området. FUnnet i 1872 på gården Rød. - Klikk for stort bildeSpore av gull - funnet som har gitt navn til området. FUnnet i 1872 på gården Rød. Eirik Irgens Johnsen Pilegrimsleden gjennom Rygge er merket og klar for vandrere. Tradisjonen med pilegrimsferd var viktig i middelalderen (perioden fra 1030-1537 e.Kr.). Ved å følge pilegrimsleden gjennom Rygge – og resten av Østfold – beveger du deg gjennom et landskap som er preget av dem som bodde her i jernalder og middelalder.

Dra ut og besøk det forhistoriske Rygge! God tur!

Gullfunnet

Ved Gullfunnet er det et gravfelt fra jernalder (perioden 500 f.Kr.-1030 e.Kr.).

Her er minst 17 runde gravhauger, kanskje rester av flere. Enkelte av dem har fotgrøfter, som betyr at en grøft følger ytterkanten av haugen. Flere av haugene viser tegn på å ha vært utsatt for innbrudd - haugbrott - dette ser vi ved at det i toppen av haugene er en forsenkning. Andre hauger virker helt urørte.

Det har ikke vært noen arkeologisk utgraving av disse gravene. Området har fått navnet Gullfunnet fra et funn av gullgjenstander fra vikingtid, blant annet en gullspore (hesteutstyr), som ble gjort like i nærheten. Det er kjent en rekke gravminner og andre kulturminner i området.

Gravfeltet blir skjøttet årlig, og det er satt opp to informasjonsskilt og et piknikbord. Pilegrimsleden passerer forbi østsiden av feltet.

Gullfunnet i Kulturminnesøk.

Larkollen camping, gravrøyser

Larkollen camping - Midt på campingplassens område ligger to gravrøyser.

Den sørligste og største er bygget opp av middels store steiner, og er delvis bevokst med gress og annen vegetasjon. Den har flere plyndringsgroper. Dette er spor etter tidligere innbrudd i røysen. Gravrøysen er fra jernalder (perioden 500 f.Kr.-1030 e.Kr.)

Omtrent 50 meter lenger nord, nær inngangspartiet til campingplassen, ligger en mindre og svært spesiell røys. Den ser nesten ny ut, med lite eller ingen vegetasjon, og med en stor bautastein stående opp fra midten av røysen. Også dette gravminnet ble laget i jernalder, men gjennom århundrene ble røysen overvokst av gress og buskas. Den store bautasteinen ble på et tidspunkt veltet og brukket i to. I 1934 restaurerte Grønlands Menighets feriekoloni røysen, og reparerte og gjenreiste bautasteinen.

Gravrøysene er i dag svært lett tilgjengelige, med asfaltert vei helt fram til kulturminnet. Røysene skjøttes årlig, og det er satt opp to informasjonsskilt på stedet.

Nordre gravrøys i Kulturminnesøk

Søndre gravrøys i Kulturminnesøk
Nordre gravrøys på Larkollen, med gjenreist bautastein - Klikk for stort bildeNordre gravrøys på Larkollen, med gjenreist bautastein Ida C. Wendel

Løkenhaugen, gravfelt

Løkenhaugen – Pilegrimsled, gravhauger og hvilebenk

I skogen på Løkenhaugen er et gravfelt med 13 gravhauger. Gravene skriver seg fra jernalder (perioden 500 f.Kr.-1030 e.Kr.). De fleste er runde i formen, mens én er avlang. Mange av gravhaugene har søkk i toppen, dette er spor etter plyndring av gravene. Et par av haugene har antydning til fotkjede; en steinring som markerer haugens ytterkant. I en av gravene er en bautastein. Denne er gjenreist i nyere tid.

Pilegrimsleden går langs gravfeltets østre del og videre mellom de nordligste gravene.

Kulturminnets nordre del, hvor de fleste gravminnene befinner seg, blir skjøttet årlig. Her er det satt opp informasjonsskilt. Det er også en hvilebenk.

Løkenhaugen i Kulturminnesøk

Pilegrimsleden gjennom Rygge

I middelalder la folk ut på pilegrimsferd for å gjøre bot, be om hjelp eller takke for hjelp. Målet var Nidaros, hvor levningene etter Hellige Olav befant seg.

Som del av prosjektet «Middelalderen i Østfold, kirkesteder og pilegrimsleder», skal en pilegrimsled gjennom fylket tilrettelegges for vandrere. Gjennom Rygge kommune er leden ferdig merket. Det er satt opp merkestolper langs stien, og satt opp informasjonsskilt ved utvalgte kulturminner underveis. Det er også satt opp skilt ved kirken og kommunegrensene, på disse finnes kart over leden, samt informasjon om spise- og overnattingssteder. Leden er også lagt inn i Turkart Østfold. 

Fra pilegrimsleden gjennom Rygge - Klikk for stort bildeFra pilegrimsleden gjennom Rygge O. Klevberg Ved å følge Pilegrimsleden gjennom Rygge beveger du deg gjennom et landskap som er preget av dem som levde i området i middelalder og i jernalder.

Følgende kulturminner langs Pilegrimsleden i Rygge er skiltet:

  • Gullfunnet, gravfelt
  • Løkenhaugen, gravfelt
  • Gravfeltet i Prestegårdsskogen og Rygge middelalderkirke
  • Gravhaug og hulvei ved Smedhusåsen
  • Steinring i Telemarkslunden
  • Nær Værne kloster

Tilretteleleggingen av pilegrimsleden gjennom Rygge er et samarbeid mellom Rygge kommune, Østfold fylkeskommune og Riksantikvaren.

Leden er markert i terrenget med pilegrimsmerket.

Gravfeltet i Prestegårdsskogen og Rygge middelalderkirke

I Prestegårdsskogen ved Rygge kirke ligger et gravfelt som består av minst fem gravhauger. En av haugene ser ut til å være urørt, mens de øvrige har spor etter plyndring. Dette sees som groper midt oppi haugen.

Gravene er fra jernalder, det vil si perioden fra 500 f.Kr. til 1030 e.Kr. Ingen av dem er undersøkt av arkeologer.

Rygge kirke er en av de største og best bevarte middelalderkirkene i Østfold. Den er en steinkirke i romansk stil, og ble reist rundt år 1150. Innvendig har kirken blant annet et krusifiks som antagelig er like gammelt som bygget, og en døpefont av kleber fra første halvdel av 1200-tallet.

Det er satt opp skilt både ved kirken og ved gravhaugene. Gravene blir skjøttet årlig. Pilegrimsleden går gjennom gravfeltets nordlige ende, og passerer videre forbi kirken på sørsiden.

Rygge kirke og prestegården, 1903. - Klikk for stort bildeRygge kirke og prestegården, 1903. Lindmann (ØStfoldmuseene/ØStfold fylkes billedarkiv) Rørskogen

I Rørskogen er et gravfelt fra jernalder (perioden 500 f.Kr.-1030 e.Kr.).

Feltet består av 13 runde gravhauger som i dag ligger i et lite skogholt. Seks av haugene ser urørte ut, mens andre er noe skadet. Flere av haugene har svake forsenkninger i midten, noe som kan tyde på at de har vært plyndret, godt mulig allerede i jernalder.

Gravfeltet har vært kjent lenge. Det ble første gang omtalt skriftlig i Rygge bygdebok II som ble utgitt i 1957.

Haugene er ikke blitt gravd ut arkeologisk, og det er ikke kjent noen gjenstandsfunn herfra. Det er imidlertid gjort flere funn fra andre graver i nærheten. Et eksempel kan sees på bildet nedenfor. Ringen ble funnet under utgravning av en røys på gården Nordre Rør i 1885. Funnet har museumsnummer C12226 hos Kulturhistorisk museum i Oslo.

Fingerring i gull med innsatt glass eller stein, eldre jernalder. - Klikk for stort bildeFingerring i gull med innsatt glass eller stein, eldre jernalder. Ove Holst

Gravfeltet blir skjøttet årlig. Det er satt opp to informasjonsskilt og piknikbord med benker.

Gravhaug og hulvei ved Smedhusåsen

På Smedhusåsen er det kjent et gravfelt fra jernalder (perioden 500 f.Kr. - 1030 e.Kr.). Det er litt usikkert hvor mange graver som opprinnelige har vært her, men i 2014 ble det gjenfunnet tre stykker: En steinring og to gravhauger. Den ene haugen måler nærmere 15 meter i diameter, og er det kulturminnet som er best synlig i området.

Like sørøst for gravfeltet finnes restene av en hulvei. Dette er en gammel ferdselsåre som mest sannsynlig kan spores tilbake til tidsrommet da gravene ble anlagt. Hulveien er godt synlig i terrenget opp fra Larkollveien, mens den den på flaten på Smedhusåsen er delvis fjernet av utbygging i vår tid.

Pilegrimsleden følger løpet til hulveien et stykke, og passerer gjennom gravfeltet.

Hulveien og den største gravhaugen er skiltet og skjøttes årlig.

Telemarkslunden – naturreservat med gravfelt

Telemarkslunden er en bøkelund som ble plantet rundt 1890. Her vokser også eiketrær som har stått der forut for at lunden ble anlagt. Området er et naturreservat.

I dette skogholtet finnes også et gravfelt fra jernalder (perioden 500 f.Kr. - 1030 e.Kr.). De fleste er runde hauger, men en av gravene er i form av en steinsirkel. Slike er tidligere ofte forstått som tingsteder, men utgravinger har vist at steinsirkler først og fremst er en form for gravmarkering.

Kun en av gravhaugene ser ut til å være urørt. De andre er skadet ved at det er gravd i toppen på dem, eller inn fra siden. Dette er tegn på tidligere plyndring av gravene. Ingen av gravminnene her er undersøkt av arkeologer.

Steinsirkelen ligger som en utpost lengst øst i gravfeltet, ut mot dyrket mark. Den blir skjøttet årlig, og det er satt opp et informasjonsskilt og en hvilebenk der.

Pilegrimsleden går gjennom steinsirkelen og videre tvers gjennom gravfeltet.

Nær Værne kloster

Værne kloster ble grunnlagt i 1170-årene av Johannitterne. Johannitterne drev også hospital, så her kunne syke og slitne pilegrimer få hjelp.

I dag er det kun ruinene av klosterkirkens kor som er synlig over bakken. Ved hjelp av undersøkelser med georadar er også andre bygningsrester dokumentert. Disse ligger fremdeles under bakken.

I middelalderen gikk Pilegrimsleden via Værne kloster til Oslo og videre til Nidaros. I dag ligger klosterruinen svært privat til, og det er ikke anledning til å besøke stedet. Dagens Pilegrimsled går derfor utenom klosteret. Vandrere får likevel et godt inntrykk av landskapet som i middelalder omga Johannitterne på Værne.

Det er satt opp skilt ved Pilegrimsleden 850 meter sør-sørøst for klosterruinen.


Værne kloster - Klikk for stort bildeVærne kloster O. Klevberg

 

Kontakt

Ida Charlotte Wendel
E-post
Telefon 69 11 75 21
Mobil 918 56 416