Arkeologisk registrering

Østfold er fullt av arkeologiske gjenstander. Og de må registreres slik at ettertiden kan få glede av dem.

Innmåling av gravhaug på Monaryggen, Eidsberg kommune - Klikk for stort bildeInnmåling av gravhaug på Monaryggen, Eidsberg kommune En av Fylkeskonservatorens oppgaver er å undersøke om det finnes arkeologiske kulturminner (automatisk fredede kulturminner) i områder der det planlegges utbygging eller andre tiltak. Også i andre sammenhenger kan det være behov for å avklare om det finnes arkeologiske kulturminner på et sted.

Det kan være nødvendig å kontrollere om tidligere kjente kulturminner ligger der kartet sier de skal ligge, eller finne ut om de i det hele tatt finnes lenger.

I slike tilfeller gjør vi en arkeologisk registrering. Vi bruker ulike metoder, avhengig av hva vi leter etter og hva slags terreng det er i området.

Overflateregistrering

Når vi skal søke etter kulturminner som er synlige i terrenget, kaller vi dette overflateregistrering. Vi går systematisk gjennom et område og ser etter gravhauger, røyser, kullgroper, fangstgroper og andre synlige, arkeologiske kulturminner. Kulturminnene bli beskrevet, fotografert og kartfestet.

Prøvestikking

Vi søker etter steinalderboplasser ved å grave prøvestikk.

Steinalderboplasser er vanligvis ikke synlige på overflaten. Selv om boplassene den gang var kjennetegnet av telt eller hytter, opptrukne båter, ildsteder og annet, så er de aller fleste sporene nå råtnet bort. Som regel er det kun restene av steinredskapene som er tilbake, skjult under torven.

For å finne dem må vi grave prøvestikk: Ved hjelp av spade åpnes små ruter på ca. 40 cm x 40 cm. Vi graver så dypt at vi støter på berg, eller til vi er sikre på at det ikke er flere funn. Jorden fra prøvestikkene siktes gjennom et såld, om mulig bruker vi også vann. Når jorden er borte, ligger stein igjen, og vi kan se om noe av det er tilslått av mennesker. De vanligste funnene er små flintbiter, rester fra tillaging av redskaper. Etterpå fylles hullene igjen, slik at det nesten ikke synes at vi har vært på stedet.

Prøvestikk graves ikke overalt, kun der det er grunn til å tro at mennesker har holdt til i steinalderen. Dette er vanligvis steder som for flere tusen år siden har vært en fin flate å slå opp teltet på, med gode plasser for opptrekk av båter, like ved datidens vannkant.

Steinalderens strandboplasser ligger ofte langt fra dagens vannkant. Dette skyldes landhevingen som har skjedd – og fremdeles skjer – etter siste istid: Isen hadde i lang tid presset landmassene nedover. Da den smeltet, forsvant presset, og landet begynte å stige. I begynnelsen gikk dette raskt, slik at menneskene må ha merket forskjell på landskapet fra generasjon til generasjon.

I dag går prosessen langt saktere. Dette innebærer at steinalderboplassene i Østfold i dag finnes fra om lag 20 meter over havet og helt opp mot 170 meter over havet. De boplassene som ligger høyest, er de eldste.

Et prøvestikk er gravd i skogen, her studeres massene som er igjen i såldet. Fra Grimsrød i Moss. - Klikk for stort bildeEt prøvestikk er gravd i skogen, her studeres massene som er igjen i såldet. Fra Grimsrød i Moss. Jan Berge

Maskinell sjakting

Mange kulturminner er verken synlige på overflaten eller mulig å finne ved å grave prøvestikk. Dette gjelder for eksempel rester av hus, spor etter dyrking, ildsteder, måltidstillaging og innhegninger.

Mange graver som tidligere var markert med haug, har gjennom årenes løp mistet haugen sin (gjennom pløying) – det kan likevel være spor etter gravleggingen under overflaten. I tillegg ble mange mennesker i bronse- og jernalder begravet uten synlig markering på overflaten.

For å finne slike kulturminner benytter vi oss av gravemaskin, som åpner søkesjakter for oss. Sjaktene er normalt 3-4 m brede. Kun matjordlaget fjernes, slik at overgangen mellom matjord og undergrunn blir eksponert. Her kan restene etter takbærende stolper (fra hus), kokegroper, graver, pløying og andre spor komme til syne. Alle synlige spor blir målt inn. Noen steder tar vi ut prøver for datering. Når arbeidet er avsluttet, fylles sjaktene igjen.

Metoden benyttes normalt i dyrket mark, men kan også brukes andre steder hvor vi har grunn til å tro at det tidligere kan ha vært et gårdstun, et gravfelt eller annet.

Fylkeskonservatoren disponerer ikke egne gravemaskiner. Vi inngår avtaler med maskinfirmaer fra prosjekt til prosjekt. Tiltakshaver kan også selv stille med maskin og fører.

Matjordlaget blir fjernet med gravemaskin, slik at arkeologiske kulturminner kan komme til syne. Kullet som sees ved maskinens grabb er deler av en kokegrop. Fra Kleppergrenda i Halden. - Klikk for stort bildeMatjordlaget blir fjernet med gravemaskin, slik at arkeologiske kulturminner kan komme til syne. Kullet som sees ved maskinens grabb er deler av en kokegrop. Fra Kleppergrenda i Halden. Jan Berge

 

Rapport

Vi skriver alltid rapporter fra våre arkeologiske registreringer. Om det er en spesiell rapport du er ute etter, kan du ta kontakt med oss, så sender vi den til deg.

Hvem betaler?

Ifølge Kulturminneloven er det tiltakshaver (den som setter i gang/ har ansvar for et tiltak) som skal betale for en arkeologisk registrering.

Det er gjort unntak for det som kalles mindre, private tiltak. I slike saker dekker staten alle utgifter til arkeologisk registrering, også leie av gravemaskin. Dette er tiltak som ikke er av kommersiell karakter, men som gjennomføres til privat bruk for én eller et begrenset antall brukere. Eksempler på dette kan være vann- og avløpsledning til egen bolig, oppføring av garasje til eget bruk eller opparbeiding av egen tomt.

For jordbruket er det satt følgende grenser for hva som kan regnes som mindre, private tiltak:

  • Nydyrking av inntil 15 dekar, fordelt på 5 år
  • Traktorvei/landbruksvei inntil 3 kilometer fordelt på 5 år.
  • Drenering av inntil 100 dekar jordbruksareal

Retningslinjer for budsjettering og fakturering

Fra og med 1. januar 2016 gjelder Riksantikvarens retningslinjer (PDF, 7 MB) for budsjettering og gjennomføring av arkeologisk registrering. 

Kontakt

Sigrid Mannsåker Gundersen
E-post
Telefon 69 11 75 81
Mobil 481 16 590