Arkeologi og automatisk fredete kulturminner

Hva er et arkeologisk kulturminne? Og hvilke kulturminner er automatisk fredet?

Begby - Klikk for stort bilde Tone Stenbek Arkeologer studerer fysiske spor etter mennesker. Mens historikere bruker skriftlige kilder for å studere fortiden, ser arkeologer på gjenstander, tufter, gravminner, helleristninger og andre fysiske spor etter mennesker som har levd før oss.

Om sporene er fra middelalderen eller lenger tilbake i tid, kaller vi dem arkeologiske kulturminner, eller fornminner.

Automatisk fredete kulturminner

I Norge er det satt et skille ved året 1537, som er tidspunktet for når reformasjonen var gjennomført her i landet. Dette regnes også som middelalderens slutt.

Alle kulturminner eldre enn 1537 er automatisk fredet, ifølge Kulturminneloven. Dette betyr at de er fredet i seg selv, uavhengig av om de er kjent for folk eller ikke. Dermed er det ikke slik at et arkeologisk kulturminne fra før 1537 blir fredet – det er allerede fredet. Om noen ønsker å fjerne det, eller på annen måte påvirke det, er det nødvendig å søke om dispensasjon fra fredningen.

Det er ikke bare typiske arkeologiske kulturminner som boplasser, helleristninger, gravhauger, bautasteiner med videre som er automatisk fredet. Også alle stående bygg eldre enn 1650 er fredet på denne måten.

Tilsvarende gjelder alle samiske kulturminner som er mer enn hundre år gamle, og alle skipsfunn (og skipslaster) som er eldre enn hundre år. Fullstendig oversikt over hvilke kulturminner som er automatisk fredet, finner du i Kulturminneloven.

Fylkeskonservatoren bruker ofte begrepene «arkeologiske kulturminner» og «automatisk fredede kulturminner» om hverandre.

Arkeologi hos fylkeskonservatoren

Fylkeskonservatoren har mange ulike oppgaver knyttet til automatisk fredede kulturminner.

  • Plan- og byggesaker: Det er vår oppgave å avklare om det finnes arkeologiske kulturminner som blir påvirket av planlagte tiltak. Vi samarbeider med kommunene og tiltakshavere for å finne løsninger som er gode både for kulturminnene og for planene.
  • Arkeologisk registrering: Før vi kan uttale oss i plan- og byggesaker er det av og til nødvendig med en arkeologisk registrering.
  • Formidling: Vi tilrettelegger arkeologiske kulturminner slik at folk kan besøke dem og få informasjon om dem. Vi velger ut kulturminner som er godt egnet, setter opp skilt og inngår avtaler med kommuner/eiere om hvordan stedet skal skjøttes framover. Les mer om hvor du kan besøke kulturminnene.
  • Dispensasjon: Det er Riksantikvaren som avgjør om det kan gis dispensasjon for et automatisk fredet kulturminne, slik at det kan fjernes eller slik at det er mulig å gjøre et inngrep i eller inntil kulturminnet. Fylkeskonservatoren må skaffe all grunnlagsinformasjon og gi sin anbefaling før Riksantikvaren kan fatte sitt vedtak. Alle søknader om dispensasjon går derfor gjennom oss.
  • Funn: Vi tar imot funn og meldinger om funn. Om du har funnet eller sett noe som du tror kan være fra før 1537 (mynter: fra før 1650), må du kontakte oss så snart som mulig. Les mer informasjon om funn og metallsøk.

Ansatte i kulturminneseksjonen.

Kontakt

Sigrid Mannsåker Gundersen
E-post
Telefon 69 11 75 81
Mobil 481 16 590
Tryggve Csisar
E-post
Mobil 992 40 621