Radon

6.8 Radon (§19 Miljørettet helsevern – IS2073)

Radon er en naturlig radioaktiv gass uten farge og lukt. Denne frigis fra bergarter i grunnen. Sammen med luft i jorden kan denne transporteres opp fra bakken, og blande seg med inneluften i bygninger.

Radonnivåene varierer med geologien og grunnforholdenes karakter. Radonforekomster i bygg er avhengig av bygningens konstruksjon og tilstand, og hvor virksomheten er lokalisert. Radonkonsentrasjonen avhenger av ventilasjonene i lokalene, og mengde radon kan derfor variere innenfor samme bygg.

I tillegg til at radon kommer fra grunnforholdene, kan radon også avgis fra byggematerialer som stein eller betong. Vann fra borebrønner kan også være en kilde til radon i inneluften.

6.8.1 Regelverk

Radon i inneluften reguleres i dag i Arbeidsmiljøloven, Strålevernloven, Folkehelseloven og Plan – og bygningsloven med forskrifter.

6.8.2 Måling og ansvar

Det er arbeidsgivers ansvar å sørge for et tilfredsstillende arbeidsmiljø for sine ansatte, herunder eksponering for radon. Se Statens stråleverns anbefalinger for radon

Når det gjelder barnehager og skoler er det virksomhetsleders ansvar å påse at verdiene ligger innenfor de gitte tiltaksgrensene. Se Statens stråleverns anbefalinger for radonmålinger i barnehager og skoler.

Det finnes nå en tiltaksgrense der tiltak MÅ iverksettes, og en maksimumsgrense. Dette er to ulike verdier. Likevel er det ønskelig at verdiene skal være så lave som mulig, og det kan derfor være aktuelt og iverksette tiltak selv om måleverdien ligger innenfor tiltaksgrensen.

Målinger bør gjennomføres som langtidsmålinger i vinterhalvåret, og det er hvert enkelt oppholdsrom som skal ligge under tiltaksgrensen.

Statens strålevern har utarbeidet en egen prosedyre for radonmålinger i barnehager og skoler. Denne finnes her.
Det anbefales at radon måles regelmessig, ca. hvert 5. år og alltid etter ombygginger eller endringer som kan påvirke radonnivået. Dette gjelder der måleverdien ligger lavere enn tiltaksgrense.

Må imidlertid tiltak iverksettes skal målinger finne sted jevnlig inntil verdiene kommer innenfor tiltaksgrensen.

6.8.3 Tiltak

De tiltak som iverksettes må være i stand til å redusere radonkonsentrasjonen betraktelig.
Det henvises videre til Byggforskserien, og tiltak mot radon i eksisterende bygninger, samt sikring mot radon ved nybygging.

6.8.4 Risiko

Radon kan være en medvirkende årsak til de lungekreftdødsfall som finnes. Imidlertid er risikoen betydelig høyere for de som i tillegg røyker. Kreftforeningen anslår så mye som 20-25 ganger høyere risiko.

Det er likevel liten grunn til daglig bekymring om man av og til eller i korte perioder skulle oppholde seg i bygninger med radonkonsentrasjoner over tiltaksgrensen. 

Et eksempel kan være:
Eksponering over livstid (75år) på 200Bq/m3 fører til økning i kumulativ absolutt risiko for å dø av lungekreft på henholdsvis 0,1 % for aldri-røykere og 4% for røykere. 
(Kilde: Nasjonal radonstrategi, departementene, 06/09)

Til tross for lav risiko for dødsfall er det påvist at radon er en faktor som påvirker sannsynligheten for lungekreft. Det er derfor utarbeidet en egen Nasjonal radonstrategi med følgende to mål:

  • Alle bygninger i Norge under gitte grenseverdier for radon
  • Radonkonsentrasjonene så lave som praktisk mulig

6.8.5 Østfold fylkeskommunes arbeid med radonsanering

Østfold fylkeskommune, som offentlig etat, har som sin oppgave å jobbe for de nasjonale målene i sine bygninger, og systematisk kontrollere at radonnivåene holdes så lave som mulig, og under de gitte grenseverdiene.
Dette er et omfattende og systematisk arbeid, og man vil derfor kontinuerlig jobbe med overvåkning og tiltak.

Rutine for 6.8 Radon (PDF, 231 kB)

Kontakt

Aud Helen Larsen
E-post
Telefon 69 11 72 70
Mobil 926 25 770