Tripper, tradisjon og Glommaferd - Østfold fylkeskommune internettportal
 

Tripper, tradisjon og Glommaferd

trippebåt_1905_fredrikstad_digitalt_museum

Når fergetradisjonen på Glomma nå så smått tas opp igjen etter over 75 år, er det mye lokalhistorie som kommer opp til overflaten. Les historiker Trond Svandals fortelling!

Foto: Fra Østre Voldport i Gamlebyen, med Trippebåten liggende ved kai. Postkort fra 1905, gjengitt med tillatelse fra Østfoldmuseene/Digitalt museum.

«Trippebåtene»: Glomma har alltid vært en ferdselsåre. Da industrialiseringen skjøt fart fra midten av 1800-tallet, bosatte folk seg ved breddene av elva, enten det var på Sellebakk, Lisleby, Yven eller på Greåker. Ved elva lå de nye fabrikkene, og det var der jobbene var å få. I tider før bilens inntog, da veiene var få og dårlige og det tok tid å forflytte seg, var Glomma selve nerven i distriktet vårt.

I over åtti år fraktet noen små dampbåter folk og varer opp og ned på Glomma, mellom Fredrikstad og Sandesund. Elvefarten med de såkalte "Trippebåtene" varte helt til 1940. Da la "Trippen" til kai for aller siste gang. En æra i distriktets samferdsel var over.

Den første dampbåten "Trip" ble satt i trafikk på Glomma i mai 1859. Det var noen Fredrikstad-menn, med ingeniør Ulrik Rosing i spissen, som mente det ville være fornuftig med en dampbåtforbindelse fra Forstaden til Gamlebyen. Det skulle straks vise seg at ruten ble lenger enn som så. Snart gikk Trippen helt til Sandesund, og i årenes løp ble båtene flere og ble svært viktige for folk i byene så vel som i de mange brukssamfunnene oppover elva. Med sine tjue anløpssteder og med seks daglige avganger var det etter tidens standard en både hyppig og velfungerende forbindelse, og billettprisene var høyst rimelige.

Driften av båtene ble etter bare få år overtatt av et aksjeselskap, «A/S Trip». De første initiativtagerne klarte ikke helt driften. Selskapet etablerte seg i lokaler mellom Dampskipsbrygga og Blomstertorvet i Fredrikstad. Her ble det både kontor og kullager til de etter hvert seks dampbåtene. Brygger ble bygd ved de mange anløpsstedene og driften gikk godt i mange år. Men i mellomkrigstiden begynte problemene å bli åpenbare. Konkurransen fra bil- og busstrafikken på de alt bedre veiene gjorde at mange valgte dem fremfor båtene på Glomma. I tillegg begynte befolkningen så smått også å flytte bort fra elva. Det varslet en ny tid.

Trip-selskapet overlevde ikke endringene. Ut i 1930-årene ble økonomien alt svakere, og de reisende alt færre. I 1936 måtte selskapet melde til skifteretten at det ikke lenger kunne betale regningene sine og A/S Trip var konkurs. Det lille som var igjen av verdi ble solgt unna. Båtene skulle derimot få noen ekstra år på elva, siden de ansatte tok over driften i et forsøk på å holde det hele i gang. Men i 1940 var også det slutt. Det gikk ikke lenger an å drive dampbåtforbindelsen i konkurranse med jernbane og alt hyppigere bussruter. Tidvis hadde det ikke vært en eneste passasjer med båtene, og offentlig støtte til driften var det lite av. Den siste ruteforbindelsen sluttet 3. mars 1940. Selv om det ble forsøkt å sette dem inn i litt turisttrafikk sommeren 1940, var tidene ikke gode for videre drift. Da det i tillegg oppsto frykt for at tyskerne skulle konfiskere de gamle dampbåtene, gikk man til slutt til skrittet å selge dem.

Tekst: Trond Svandal
Foto: Østfoldmuseene/ digitalt museum



I helgene som kommer kan du oppleve fergetrafikk på Glomma selv.
Sist oppdatert: 15.03.2017 Fredrik Andreas Norland